I behagelig avstand fra Athens hektiske gater, men allikevel tett på fastlandets historiske monumenter, utgjør Ègina, Poros, Hydra og Spetses hver for seg et genialt kompromiss mellom en storbyferie og en strandferie. De fire øyene har hver sin karakter og atmosfære, som fint kan oppleves og kombineres med besøk i den greske hovedstaden.

Ègina

Den fruktbare og pittoreske øya Ègina (Kun 85 km², 11.000 innb.) har furuskog og olivenlunder, vinmarker og citrusplantasjer.   Det sies at øyas spesialitet er Hellas’ beste pistasjenøtter. De lekre nøttene er ristet i sitronolje og er en lekkerbisken og selges (dyrt) på hvert gatehjørne.

Historie

Doriske innvandrere ga Ègina en viktig maktposisjon med en sterk hær og flåte, og i det 7. årh. f.Kr. preget øya sine egne sølvmynter - som det første sted i Europa. Høydepunktet var oppførelsen av Afaia-templet omkring 500 f.Kr.  Athen følte seg truet av de suksessrike naboene og besatte øya i 454 f.Kr. Siden gjenvant Ègina aldri sin betydning og var gang på gang utsatt for piratoverfall.  Av sikkerhetsmessige grunner, ble hovedbyen Paleochòra på 800-tallet flyttet inn på øya og ikke gjenoppført ved havet før i 1820-årene, hvor den en kort tid i 1828 var sete for den første frie regjering, innen man valgte Nàfplion og senere Athen som hovedstad.

I dag lever befolkningen godt av landbruk, fiske og turisme. Øya har bevart sin skjønne natur og byr både på arkeologiske severdigheter og strandliv.

Flere keramiske verksteder lager gode bruksting. Som utflukt- og fridluftsområde for millionbyen Athen-Piræus kan det være stor tilstrømning til badestrendene i sommerens weekender.

Byen Ègina er kommunikasjonssentrum på øya

Ègina, øyas viktigste by (6.000 innb.), har en travel og livlig havn med trebåter og lystseilere. Jeg har t.o.m. sett norske seilbåter her.  Langs havnepromenadens hvitkalkede hus handles det med øyas produkter, og turistene kan ta en tur i hestevogn forbi de mange tavernaer/restauranter.

Den antikke havnebyen, som på øyas storhetstid hadde omkring 20.000 innb., lå nord for havna. Fra middelalderen til 1800-tallet brukte man det antikke ruinområde som steinbrudd. På høyden Kolona står en enslig søyle fra et Apollontempel (5. årh. f.Kr.).

Arkeologisk Museum på ruinområdet har bl.a. terrakotta-fragmenter fra Afaia-tempelet, en marmorsfinx fra det 6. årh. f.Kr. og keramikk. (Åpent  ti.-sø. 8.30-15.00.  Inngangspenger.)

Utflukter på Ègina

Moni Agiou Nektariou er et relativt nyoppført kloster, som ligger på veien til Agia Marina. Det er et viktig pilgrimssted for folk som kommer for å ære munken Anastasios Kefalas, som døde i 1920, og hans mumifiserte jordiske legeme ligger i klosteret. Han ble kanonisert som helgen i 1961 og ble på den måten den første helgen i den ortodokse kirke i det 20. årh. Det store klosteret er rike på ornamenter i tre og marmor og ligger vakkert til i dalen under

Paleochòra. Den middelalderlige ruinbyen, øyas hovedby fra 800-tallet til 1826, ligger ovenfor veien som fører tvers over øya til Afaia-tempelet. Ved gjenoppbyggingen av den nye byen ved kysten, anvendte man de gamle byggematerialene. Kun kirkene ble skånet, og det står fortsatt over 20 igjen av disse.  Flere av disse har vakre fresker, bl.a. Agia Episkopi, den tidligere hovedkirken, har vel bevarte fresker fra 1600-tallet.  Hvert år på Maria Himmelfart (15. aug.) strømmer pilgrimer fra nær og fjern til den gamle ruinbyen.

Afaia-tempelet

Tempelet ligger på en høyde omgitt av furuer og med utsikt til Kap Soùnion.   (Åpent om sommeren dgl. 8 - 19, ellers i året ti.-sø. 8.30-15.00.   Inngangspenger.)

Templet ble oppført av kalksten omkring 500 f.Kr. i dorisk stil og viet til den lokale gudinne Afaia, en av Zeus' mange døtre.  Etter at Athen angrep Ègina i 454 f.Kr, ble tempelet 20 år senere oppgitt som helligdom, og det er et av de best bevarte i Hellas.  Arkitektonisk hører det sammen med det sen-arkaiske Poseidon-templet i Paestum (Syd Italia) og Herakles-templet i Agrigent (Sicilia).

23 av de opprinnelige 32 søyler som omga hovedrommet, står fortsatt.  Det indre rom var oppdelt i tre avdelinger, omgitt av mindre søyler i to etasjer.  Gavlfeltenes skulpturer var av marmor med scener fra Den Trojanske Krigen. De fleste av skulpturene ble ervervet av kong Ludwig 1. av Bayern.  De kan nå ses i Glyptoteket i München.

Fra tempel-området er det 3 km ned til Agia Marina, Èginas internasjonale feriesenter, med øyas beste badestrand ved den østvendte bukta.   Agia Marina har aldri vært noen landsby, og hovedgaten ned til stranden er en lang rekke av reisebyråer, butikker, barer, puber og diskotek. Det ingen fiskerbåter her i den lille havna, som er adskilt fra badestranda. Her finner du tur- og rutebåter.  Det arrangeres også korte bussturer og lignende turer bl.a. til Afaia-templet herfra. 

Perdika (9 km S for byen Ègina) er en fiskerby med badestrender, mange fisketavernaer og andre meget gode restauranter.  Dersom mange mennesker og ”helene i taket” er det du søker i ferien, er ikke dette stedet!  Her er ro, stillhet og frisk sjøbris det mest iøynefallende.   Og les dette:  Uansett i hvilken retning du går, kommer du til havet.  Ta av deg klærne og hopp uti !   Trekker du ifra vintermånedene, er temperaturen behagelig for oss nordboere.  Varme sommerdager kjennes deilige p.g.a. sjøbrisen.  Avhengig av årstiden, bader du i en bukt eller i åpnere lende.   Jeg har til og med svømt mellom fiskebåter i havna uten en eneste oljeklump verken i håret eller på badebuksen.  Alldeles herlig, spør du meg.  Vil du bade, ja, så gjør du det !

Fra Ègina by kommer du hit til fots J, på sykkel, med taxi eller buss.  Underveis på strekningen er det flere gode badestrender.  Hva med å leie bil?  Husk at det uansett er korte avstander på øya, så her er det ingen sak å få med seg det meste, uansett hvorfra du velger å dra.

I Perdika bor vi selvsagt på:  Hippocampus, tel. 61363, som er et idyllisk familiehotell med grenseløs service.  Ta en telefon dit, prisen er også meget komfortabel!  Herfra er det meget kort avstand til havna med alle restaurantene.   I bakgården sitter du under palmeblader og nyter din enkle frokost.  Eller du ber om å få sitte og ”meditere” i hotellets eget kapell.   Det siste gir et rikt inntrykk av gresk-ortodokse prydelser og ikoner.  

Kort utenfor Perdika ligger øya Moni, som er ubebodd.  Tidligere var det campingplass på øya, noe den dessverre bærer preg av.  Her bør nok noen ta ansvar og rydde etter campingtiden, men dette er jo ikke hotellets ansvar.  Overfart med motorbåt (10 min.).   Båtene går frem og tilbake hele dagen.  Det er nødvendig å ta med seg vann og mat ut dit, for her er intet å få kjøpt.  Snakk med vertskapet på Hippocampus, så får du med deg ferdig nistekurv på turen utover.  Ellers kan en gå både fottur på øya og bade.  Øya har også stammer av rådyr og påfugl.

God tur !