Hva tåler isen?

Grunnen til at det skjer uhell på for dårlig is, er manglende kunnskap og erfaring med isen. 

Vi skal se på noen viktige faktorer: 

Is-kunnskap: 

Erfaring - Teoretisk kunnskap - Vurderingsevne ved hjelp av:  

• Syn (fargenyanser m.v.) 
• Hørsel (istone)
• "Ispik" og lignende (spesiell pigg som kan hogge ned i isen).

Det er svært viktig å bruke øynene og forsøke å vurdere for eksempel hvorfor det ligger is noen steder og ikke andre. Hørselen gir oss god informasjon. Høye toner representerer gjerne tynn is. På saltvannsis er disse tonene i isen vanskelige å skjelne. 

Det kan være spennende å bevege seg ut på tynn is, men det kan også bli nokså skjebnesvangert. En kan få seg en overraskelse om en går ut fra at den er sikker. Vi skal se litt på de faktorer vi bør merke oss for ikke å bli utsatt for den faren det er å gå gjennom isen. Det er ikke bare fare for drukning, men kanskje like mye for forfrysning om en kommer seg opp igjen.  

De fleste uhell skjer om høsten når isen fryser til, og om våren når den går opp. 

Høstisen er uberegnelig fordi den ofre ikke fryser til like jevn overalt. Selv om det i almanakken heter 5 cm tykk is bærer "en person uten ski", skal vi ikke ta sjanser likevel. Disse opplysninger gjelder dessuten for god kjerneis ("stålis"). Den får vi hvis vannet fryser til uten snøfall. Den ser mørk ut og er gjennomsiktig. Kjerneisen er svært sterk, og spesielt på ferskvann kan den bære mye. 

Skal en ferdes over et noe større område, bør denne kjerneisen være minst 8-10 cm tykk. 

Den lysere eller gråhvite isen får vi når det er snøfall mens den fryser til. Denne isen er noe mer porøs og har mindre bæreevne, særlig hvis det er sterk veksling mellom frost og mildvær mens det dannes. 

Som hovedregel kan vi vel si at denne isen må være nesten dobbelt så tykk som kjerneisen for å ha samme bæreevne. 

Isen på sjøen fryser seinere til og går tidligere opp om våren. Dette kommer mest av saltinnholdet. 

Du har kanskje lagt merke til at sjøisen ofte løsner i flak. En vanlig lek er å hoppe fra flak til flak, men det er en farlig lek. 

Om våren når isen tiner, gjelder ikke de samme målene for tykkelsen som er nevnt før. Fra februar og utover våren tærer sola stadig sterkere på isen, og øker dessuten jordvarmen. Vårisen kan være sterk om morgenen etter en kjølig natt, men etter som sola får tak nedover i isen, løses den opp, blir råtten og uberegnelig. 

Vær forsiktig: 

• Ved elve-, bekke- og kloakkutløp.
• Ved åpne råker.
• Når vannet er sunket.
• Ved kanten til åpent vann.
• I trange sund.
• Når det er mye siv ved stranda.
• Utenfor brygger og rundt pæler.
• Utenfor odder.
• På vann som er regulert. Her kan det oppstå "brønner" med svært tynn is.

Is og isens bæreevne 

Is er vann i frossen form. Ren is er fargeløs, men i tykke lag ser den blålig ut. 80 % av alt ferskvann i verden finnes i form av is. Det meste finner vi i polområdene og på Grønland.  

Frysepunktet er vanligvis 0^o C, men er bl.a. trykkavhengig. Høyere trykk betyr lavere frysepunkt, og omvendt. Kommer man meget høyt til fjells, vet man at lufttrykket blir lavere, noe som i praksis kan bety at frysepunktet blir høyere enn 0^o C. Når en også tar med i betraktningen at vann er tyngst ved 4^o C, vil en kunne oppleve at vannoverflaten tidvis har en annen temperatur enn gjennomsnittstemperaturen i vannet. Tar en også hensyn til at salt sjøvann må ha lavere temperatur (lavere enn 0^o C) før det fryser, ser en at det er mange andre faktorer enn lufttemperaturen som avgjør om vann vil fryse eller ikke. Vind og bølger vil også kunne virke inn på isdannelsen. 

Vann (les; is) utvider seg ved lave temperaturer, og det vil derfor kunne oppstå sprekkdannelser som følge av "sprengninger" ved ekstremt lave temperaturer. 

Man skal selvfølgelig aldri legge ut på is som man ikke vet er sikker på har stor nok bæreevne. 

Isens bærevne: 

(Ny stålis inntil midten av februar)