Snø er nedbør i form av hvite eller halvgjennomsiktige is eller snøkrystaller, oftest kittet sammen til snøfiller. Disse inneholder gjerne også skydråper som dels kan være underkjølte, dels frosne. I relativt mildt vær og når skyene ligger lavt over bakken, vil innslaget av underkjølt vann være ganske stort, og prege konsistensen. Snøen vil da lett feste seg til f.eks. trær og ledninger, skiene vil ise eller klabbe. Nedbørpartiklenes størrelse dekker et bredt spektrum fra enkle krystaller eller stjerner med få mm tverrmål, til store, gjerne litt koniske flak på 5 – 10 cm, til dels mer i ekstreme tilfeller. Fallhastigheten er så lav som 0,5 – 2,0 m/s, under snøfall i sterk vind vil derfor snøfillenes horisontale bevegelse dominere. Snø som legger seg på bakken, danner et snødekke, og dette har stor betydning for temperaturforholdene i bakken og lufla. 

Snøblindhet 

Snøblindhet er en betennelse i øyets hornhinne og bindehinne, utløst av ultrafiolette stråler. Særlig utsatt for ultrafiolette stråler i så store doser at de kan skade, er man hvis man er nær sveiselys, kunstig høyfjellssol eller når man er på fjellet i snø og sollys. Under slike forhold må man beskytte øynene med solbriller for å unngå snøblindhet. Snøblindhet er oftest så smertefull at pasienten blir "blind" idet han ikke orker å åpne øynene (derav navnet). Tilstanden har dog ikke noe med blindhet i vanlig forstand å gjøre, snøblindhet helbredes oftest hurtig uten varig mèn. 

Snødekke

Snødekke kaller vi det når snø danner et mer eller mindre sammenhengende dekke på bakken. 

Snødekkets utbredelse og varighet blir observert av de meteorologiske stasjonene og disse data bearbeides statistisk. Det er alminnelig å angi antall dager med snødekket mark på den enkelte stasjon, mens områdedekning ofte angis i prosent. Snødekkets tykkelse (snødybden) blir målt daglig, og det beregnes middel og ekstremverdier m.m. som er viktige klimafaktorer. Spesielt stor interesse knytter seg til snødekkets tetthet eller vannverdi. Nyfallen, tørr snø har vannverdi omkring 0,1, dvs. at 10 cm snø ved smelting gir 1 cm vann. Ved omkrystallisering vil de mange forgreningene og skarpe krystallkantene forsvinne, dette resulterer i rundere krystaller som tar mindre plass, og snøen synker sammen. Jo høyere temperaturen er, desto raskere går denne prosessen. Mens snødekkets midlere vannverdi tidlig på vinteren er 0,1 til 0,2, blir den på vårparten 0,3 til 0,4. Snøoverflaten, som er i nær kontakt med lufta og utsettes for sterk inn- og utstråling, får en spesielt grov, oftest hard konsistens (skare). Snødekkets overflate påvirkes sterkt av vinden. Tørr snø som driver langs bakken, slipes opp til små partikler som pakkes sammen til fonner eller skavler. Et snødekke reflekterer mye av solstrålingen, nyfallen tørr snø opptil 90 %, omkrystallisert våt snø 40 – 50 %. Snø har dårlig varmeledningsevne, dette gjelder spesielt nyfallen lett snø, den isolerende virkning avtar ved sammenpressing. Mens man kan finne meterdyp tele under brøytede veier, kan det i samme området være telefritt der snøen dekker marken. Mangel på varmetilførsel fra bakken gjør at et snødekke avkjøles raskt ved utstråling, noe som også vil sette preg på lufta umiddelbart over. Antall dager med snødekket mark i Norge, varierer med høyden over havet og avstand fra kysten. Foruten temperaturen, har nedbøren meget å si.  

Ytre kyststrøk i sørvest har i gjennomsnitt 25 - 50 dager snødekke per år. lavlandet i sørøst 100 - 150, mens øvre dalfører i Sør Norge har 150 – 200. På fjellviddene er det i gjennomsnitt 200-250 dager med snødekke. Størstedelen av Troms og Finnmark har over 200, men kysten sørover fra Lofoten bare omkring 50 dager snødekket mark per år. 

Snøfokk  

Snøfokk, snø som i sterk vind virvles opp fra bakken i slike mengder at synsvidden blir nedsatt. Ved vindstyrke omkring 10 m/s (frisk bris) vil tørr nysnø drive lavt over snøftaten, gjerne under øyehøyde. Ved 15 – 20 m/sek. (stiv til sterk kuling) virvles snøen høyt opp og kan gi sterk reduksjon i synsvidden. Snøkornene blir slipt til et slags ismel som pakker seg tett sammen og gir dårlig gli for skiene. Forekommer ofte sammen med snøfall og bidrar sterkt til å øke faremomentet under fjellturer. 

Snøgrense 

Snøgrensen er snølinjen, eller høydegrensen for de områder som blir snøfrie om sommeren. Men høyden varierer fra år til år; i tørre og varme somrer rykker den høyere opp.