Overdriv ikke solingen

Forfrysninger

Måling av vindstyrken

Ultrafiolette stråler fra sollyset kan gi sterk forbrenning, og må i så fall behandles. Et godt råd er å begynne med kortvarig soling og heller øke etter hvert. Det brune fargestoffet (pigmentet) som dannes ved bestråling av sol, beskytter mot videre forbrenning. Ikke alle mennesker har like mye pigment i huden, derfor tåler heller ikke alle like mye soling.

• Den ultrafiolette strålingen som gjør oss brune eller solbrente, forsterkes med 75 – 100 % pr. 1000 meter høyde.
• Ved disig vær i fjellet om vinteren er strålingen fra snøen sterkere enn ved klarvær, opptil 60-70 %.
• På høyder over 1 000 m er den ultrafiolette strålingen bare 50 % mindre i skyggen enn i fullt solskinn.
• Snø, særlig nysnø, kan nesten fordoble den ultrafiolette strålingen.
• Solglitter i vann reflekterer de brennende solstrålene sterkt.
• Den ultrafiolette strålingen ved tilskying på store høyder (fra   2 000 m og oppover) avtar bare med ca. 20 %, mens temperaturen ofte synker med opp til 80 %.

Pass på leppene - hold dem fuktige med leppepomade, krem eller lignende. Fukt ikke med spytt og tunge.

Pass på øynene. Ikke vær sein med å ta fram solbriller. Bruk gjerne polaroide briller, og briller som også gir beskyttelse for lys inn fra sidene. Husk at om vinteren også når det er disig eller overskyet, er de ultrafiolette strålene svært farlige for øynene.

Om vinteren kan briller med metallinnfatning lett gi frostskader hvis det er kontakt mellom bud og innfatning. Ikke gå barhodet på steder der UV-strålingen er sterk. "Månen" vil da komme før du ønsker det. Særlig er blondt hår utsatt.

Forfrysninger

Fornuftig og riktig klesdrakt er viktig for å unngå forfrysning. Da kan vi holde på, eller regulere den varmen kroppen produserer.  Men det er også andre faktorer som kan medvirke til forfrysning i en eller annen form, særlig kulde og vind samtidig.

Kombinasjonen av trøtthet, utmattelse, skader, uhell og uvær gjør kulden farlig. Andre medvirkende årsaker til frostskader kan være varigheten av kuldepåvirkninger. Individuelle forskjeller mht. kuldetilvenning, luftens fuktighetsgrad, dårlig fysisk allmenntilstand, høy alder, angst, samt tidligere kuldeskader.

Vi skal se på ulike former for forfrysninger:

Generell nedkjøling kalles det når den dype kroppstemperatur faller til under 35^oC. Foruten kuldefølelsen er trøtthet og likegladhet som stiger til apati, blant de første symptomene. Den nedsatte kroppstemperaturen virker på sentralnervesystemet. Det kan komme voldsomme skjelvinger hvis en ikke alt er svært utmattet.

Behandlingen er her først og fremst å få pasienten i ly for vind.  Skift våte klær og gi varmt drikke hvis pasienten er ved bevissthet. Ved bevisstløshet kan kunstig åndedrett være nødvendig. Sørg spesielt for å holde brystregionen varm. Pasienten må ikke selv forsøke å gå eller være fysisk aktiv. Pasienten varmes hurtigst og best ved bad der vannet er 40-44^oC. Alkohol og tobakk er farlig ved forfrysning.

Lokale frostskader har alle grader fra "neglesprett" til tap av fingrer, tær eller mer. Dyp forfrysning kan en få i en fot, en hånd eller andre deler av kroppen.

Her skal en selvfølgelig også snarest mulig gi oppvarming. Det som er meget vesentlig, er at når den forfrosne delen er oppvarmet, må en fortsatt kunne holde den varm. Ny nedkjøling kan gi store skader.  Bruddskader og forstuvinger øker faren for forfrysninger. Den forfrosne del er hard og følelsesløs. Hvis en ikke kan bevege huden over et ledd, er det dyp frostskade.

Bruddskader og forstuvinger øker faren for forfrysninger.

Overfladiske frostskader er likevel det vanligste. Oftest er det bar hud som utsettes. I begynnelsen merker en kanskje litt stikking i huden, en blir rød og seinere hvit. Et viktig faretegn er plutselig stopp i kulde og ubehagsfølelsen, ofte etterfulgt av behagelig varmefølelse. Den frosne del er hvit og hard på overflaten, men myk i dybden.

Det er bare de letteste av slike skader som bør behandles ute. Skader i ansiktet tines ved at en selv eller en venn legger de varme hånd flatene over stedet inntil smerte og følelse vender tilbake. Hender og fingrer kan stikkes inn på magen innenfor klærne eller i armhulene. Føttene kan en ute i terrenget bare tine ved å ta av støvler og våte strømper, og stikke føttene innenfor klærne på magen til en venn.

Massasje eller gnidning av noe slag, med eller uten snø må ikke forekomme. Etter oppvarming må alltid den frosne huden dekkes til med klær slik at den ikke utsettes for ny kulde eller trekk. Huden må beskyttes mot skade/infeksjon. Bruk aldri salver på frostskader.

Måling av vindstyrken

Vindstyrken angis etter Beaufortskalaen.