Les også:

Snøskred

Snøen er i utgangspunktet ikke farlig der den ligger som et hvitt teppe i fjellet. Det er først når den ligger i områder med steilhet fra 25-30 grader at det begynner å bli farlig for oss.

Den sikreste måten å unngå skred på er å gå i områder hvor det ikke går skred. Jeg skal her forsøke å gi en kort og grei innføring i skredsikkerhet for folk som skal ferdes i vinterfjellet.

De viktigste faktorene er:

• Terrenget.

Jeg har allerede nevnt at med 25-30 graders steilhet, eller brattere, er det alltid en risiko for at et skred kan løsne, uansett hvor høyt et heng er. Regelen sier at om henget er lavere enn 5 meter, er snømengdene så små at risikoen for en alvorlig ulykke er redusert.

Videre er det viktig å se på hva underlaget består av.

Er det grov steinur, glissen bjørkeskog, eller er det svaberg eller grasbakke?

Dette avgjør hvor stor friksjon det blir for snøen mot underlaget.

Et snøskred består av to soner/områder.

Første er løsneområdet. Det er her skredet starter, med bruddkanten øverst (flakskred).

Neste er utløpssonen. Dette er sonen hvor skredet fortsetter videre på sin ferd. Ofte i meget høy hastighet (faktisk opp mot 200 km/t i enkelte tilfeller).

Det er m.a.o viktig å unngå begge disse områdene.

Her kan 1 : 3 regelen være til god hjelp i vurderinga. Den sier at man skal være 3 ganger lenger unna henget enn høyden på det. Er henget 15 meter høyt, skal man altså passere med en avstand på 45 meter.

Eller en annen regel, som er enklere, "følg rygg, vær trygg".

• Værforholdene.

Dette er avgjørende fordi det er været som "pakker" snøen. Det skjer v.h.a vinden, og kan fortelle oss om hvilke områder i fjellet som er mer skredutsatt enn andre.

Hvis det har vært fremherskende nordlig vindretning gjennom vinteren, er det de sørvendte sidene som har mest snø, og også størst risiko.

Typisk for Norge har vært at mange skredulykker, ofte med dødelig utgang, har skjedd i små bekkedaler. Her bli det lagt opp store snømengder i lesidene. Vekten av èn skiløper kan være nok til at hele sida "løsner". Jeg har sjøl sett slike skred, og mengdene er enorme sjøl i små daler.

Temperaturen er avgjørende når det gjelder fastheten i snøen. Jo kaldere det er, desto mer fryser snøkrystallen sammen, og snøen blir fastere.

Slår det om og blir mildvær smelter disse isbroene mellom krystallene, og fastheten blir kraftig redusert.

Også store snøfall er en indikasjon på stor snøskredfare. Da blir det lagt opp mye "ny" snø som har dårlig fasthet.

• Snøforholdene.

Grunnen til at det er skredfare, er at det er lagdeling i snødekket. Til slutt kan vekten bli så stor at den overgår fastheten i snøen og vi får et vertikalt brudd i snødekket. Ett eller ofte flere av lagene sklir nedover.

Dannelsen av lagene foregår gjennom hele vinteren, ved nye snøfall og temperatur endringer, som fører til omdanning av snøkrystallene.

Dette kan sammenlignes med ei bløtkake som er delt i mange lag med krem mellom hvert lag.

Setter man kaka på høykant, vil den begynne å sige fra hverandre. Hvis man prøver det samme etter at kaka har stått et par timer i fryseren, vil ikke det samme skje fordi kremen er frosset.

Det er omtrent det samme som skjer i snøen, iskrystallene og dermed lagene fryser sammen.

Man kan grave en snøprofil å se hvordan lagdelingen er akkurat der, men det sier ingenting om hvordan forholdene er en meter ved siden av. En snøprofil er et tverrsnitt av snødekket, og vil avdekke de forskjellige lagene og deres fasthet.

Hovedregelen er at jo større snøkrystaller, desto dårligere fasthet p.g.a færre isbroer pr. kubikk. Store krystaller vil også kunne fungere som "kulelager" for snølagene over.

Man kan altså ikke forutsi skredfaren i et helt heng på grunnlag av èn snøprofil.

Forskere har kommet fram til at ca. 18 snøprofiler i et heng gir oss ca. 40% sikkerhet om skredfaren i det aktuelle henget. Den risikoen er det vel få som er interessert i å ta?

En annen god informasjonskilde er kjentfolk. De kan ofte fortelle om hvordan forholdene har vært i fjellet, og om hvor det vanligvis er farlig å ferdes.

Bare i 1971 ble det registrert 5400 skred i Norge. Gjennomsnittlig drepes 12 personer per år i snøskred.

Mye blir gjort fra offentlige og private institusjoner for å minske antallet ulykker. Det er likevel ikke nok. Lærere "har ofte ansvaret for andre" i fjellet og de har derfor ansvar for å gjøre seg selv vurderingskompetente og overføre våre kunnskaper om snø og skred til "våre medmennesker" som ferdes der.

Sikkert vegvalg

Som jeg nevnte innledningsvis er det bare en måte å unngå å bli tatt av skred på, og det er å ikke oppholde seg i skredfarlig terreng!

Vegvalget må derfor bli slik at man går utenfor farlige områder, noe som kan være vanskelig å få til f.eks. bare ved å se på kartet. Men kartet sier oss mye om terrenget. Hvis det ser veldig bratt ut, legger man ruta utenom det området. Er det mange bekkedaler som må krysses, så finner man en annen rute.

Under ekstreme forhold er det flere ruter som sjøl om de er merket, går i høyrisiko områder.

Da kan det være like godt å holde seg innendørs.

To viktige regler når det gjelder sikkert vegvalg er som jeg allerede har nevnt, "1 : 3 regelen" og "følg rygg, vær trygg".

I tillegg må man unngå å gå i terreng som er brattere enn 25-30 grader. En enkel måte å finne ut dette på er å bruke skistavene som måleinstrument.

Man tar en skistav å setter den loddrett ned i snøen, så legger man den andre i 90 graders vinkel på denne, slik at man former en trekant der to sider utgjør skistavene, og den siste er snøflata. Hvis stav nr. 2 kommer høyere enn over midten på den loddrette, er steilheten over 30 grader - FARE PÅ FERDE! 

Hvis uhellet likevel har skjedd.

Er du den uheldige som har blitt tatt av skredet, rekker du ikke å gjøre så veldig mye. Alt skjer forferdelig fort, og det er enorme krefter i sving. Det gamle rådet om at du skal ta av ski og staver, for så å svømme oppå skredet, blir i dag regnet som en vits i mange fagmiljøer.

Har du vært heldig og kommet deg fra skredet med liv og helse i behold, er det viktig å forsøke å observere/memorere hvor dine evt. turkamerater var i det skredet løsnet. Det samme gjelder om du har sett skredet på avstand uten å ha blitt tatt.

Kameratredning.

Her teller hvert et sekund. Hvis noen har blitt begravet så har de kun små mengder oksygen igjen før de blir kvalt. Uansett, det første du må tenke på er egen sikkerhet. Dette kommer først uansett situasjon. Er det mulighet for nye skred, så må dette vurderes nøye før du eventuelt går inn for å starte et søk.

Har du vurdert at sikkerheten er god nok, så går du inn og starter overflatesøk.

Det betyr at går over skredområdet nøye for å se om du finner savnede, eller gjenstander fra savnede. Ser du ei ski, så må du ta den opp for å være sikker på at det ikke sitter en fot i den.

Alle funn må merkes. Du setter bare skia tilbake akkurat der du fant den. Dette er meget viktig for det videre organiserte søket som blir utført av Redningstjenesten.

Har gått over området en gang uten å finne noe, går du en gang til. Snu på snøblokker, rop etter de savnede og stikk tilfeldig med skistaven.

Er søket fortsatt resultatløst gjentar du det for tredje gang. Husk at det er dette som er det livreddende søket. Hvis du har søkt gjennom området gang på gang uten å finne noe, er det på tide å tenke på å varsle. Er dere mange i gruppa kan du sende en person etter hjelp, men vurder dette nøye siden han kan gjøre like god nytte i overflatesøket.

Nok en gang, det er overflatesøket som er livreddende. Det søket som blir gjort av Røde Kors eller redningshunder, er i mange tilfeller bare liksøk, siden det som regel tar lang tid for dem å komme seg til skadestedet.

Oppsummering av kameratredning:

• Egen sikkerhet.
• Overflatesøk, overflatesøk, overflatesøk, til du er sikker på at du ikke finner noe.
• Merking av funn, evt skispor.
• Varsling (er du heldig å har dekning på mobiltelefon, kan varsling skje tidligere)

Dette skulle være den viktigste kunnskapen for å ferdes sikkert i fjellet på vinterstid. Som turleder/lærer er det desto viktigere å sitte inne med slik kunnskap.

Er du interessert i å lære mer om dette emnet, eller om fjellsikkerhet generelt, ta kontakt med meg eller ditt lokale Røde Kors Hjelpekorps.

Skrevet av Espen Rusten, e-mail: rusten@stud.ntnu.no