Se Espen's side:

Hvordan unngå en skredulykke?

Ras og snøskred forekommer ofte i dette landet.....

Et skred er når masser av stein, jord, leire eller snø raser ut. Det kalles også ras.

Her i landet er snøskredene fra tidligere blitt delt i mjellskred (løssnø-skred) og kramskred etter snøens beskaffenhet.

Snøskred er en av de største virkelige farer en kan komme ut for ved ferdsel om vinteren, spesielt i fjellet.  Det opplevde jeg selv også som 14 - 15-åring.   Men den historien kan jeg fortelle en annen gang.

Ofte hører en folk si : "Jeg er på den sikre siden, jeg følger kvistet løype", eller "Her er det ikke farlig, det har aldri gått skred her". Vi må være på vakt mot slik falsk sikkerhet. Det kan få skjebnesvangre følger. Selvfølgelig vet vi at turistorganisasjonene kvister løypene så godt det lar seg gjøre for å unngå skredfarlig lende, men selv om disse organisasjoner har mennesker med gode skred- og snøkunnskaper, er det nesten umulig å ta alle forhold i betraktning.

Det vi må sikte mot, er først og fremst å gjøre oss selv kompetente til å vurdere faren for skred. Dette er spesielt viktig for lærere og andre som i egenskap av veiledere skal føre grupper ut i vinterfjellet.

Det er mulig å lære seg å vurdere når det er skredfare, men det er sjelden vi kan si at det ikke kan gå skred. Forholdene kan endre seg litt lenger borte i lia eller høyere og lavere i fjellet.

Husk: Det kan gå skred i helninger over 10-11^o.

Mjellskredene går i kaldt vær, snømassene er tørre og løse og kan starte nedover fjell og dalsider og oppnå stor fart. Kramskredene går i mildt vær, snømassene er våte og tunge og beveger seg relativt langsomt. Nå skjelner man på grunnlag av avløsningsmekanikken, hovedsakelig mellom løssnøskred og flakskred.

Løssnøskred går som regel i overflaten av snødekket og i løse snøtyper, der sammenhengen mellom snøkrystallene er liten. Skredet brer seg utover etter hvert som det beveger seg nedover. Skredbanen er karakteristisk ved punktformig utløsning og pæreform. Denne type skred fører vanligvis mindre snømengder, og de er som regel ikke store; de er vanlige der terrenget er brattere enn 50-55^o.

Ved flakskred glir snøen ut i flak pga. sin fasthet. Det dannes skarpe bruddkanter langs skredets øvre begrensning, og snømassene glir ut langs plan som følger svake lag i snødekket eller bakken. Flakene som dannes når skredet løsner, brytes etter hvert opp i mindre og mindre stykker. Flakskredene kan omfatte store snømengder, og det er særlig denne type skred som fører til ulykker.

Viktige snøskredregler for dem som ferdes der det kan gå skred, er: Skred utløses vanligvis under eller like etter sterkt snøfall, vind eller temperaturstigning. Faren er som regel størst når snøfall og vind opptrer samtidig. Selv om overflaten er hard og fast, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Man bør unngå bratte skråninger hvor det er mer snø enn ellers; omtrent 75 % av skredene lønsner der terrenghelningen er 35 - 45^o.

Løssnøskred

Flakskred

Et av de verste snøskredår man kjenner til er 1868, da 161 mennesker ble tatt; 1679 ble 20 gårder ødelagt og 130 personer omkom på Sunnmøre; 1947 ble 11 skiløpere drept av snøskred omkring påsketider; vinteren 1955-56 omkom 31 mennesker i snøskred, og vinteren 1976-77 omkom 12, hvorav halvparten var skiløpere. I 1979 gikk et stort snøskred som inneholdt ½ mill. m³ snø ned i et boligfelt i Ørsta. Tre mennesker omkom og 11 hus ble mer eller mindre ødelagt.