[Muligheter vinterstid] [Komfort/Gode råd] [Hvor skal du bygge?] [Utstyr for graving]

[Formen på hulen] [Huletyper] [Inne i hulen]

Tegniger av ulike snøhuler  

Foruten hytter og telt kan vi lage utmerkede bivuakker av snø i form av huler eller igloer. En snøhule kan bli svært komfortabel og hyggelig hvis en bare har tid nok til å lage den. Andre ganger kan en måtte nøye seg med å lage snøhulen som en rein nødbivuakk, der en kanskje sitter oppe mens uværet raser utenfor.

Siden snøhulen kan være en behagelig bivuakk og en livredder, skal vi omtale den mer inngående.

SNØHULEN ER KOMFORTABEL:

Inne i snøhulen er det helt stille, lunt og forholdsvis varmt, vanligvis - 2 til + 4^oC Det er en fordel å ha prøvd snøhulebivuakk under hyggelige og gunstige omstendigheter før en eventuelt blir nødt til å lage den for eksempel i høyfjellet en uværsdag.

Gode råd ved snøhulebivuakkering

1. Se deg stadig om etter bivuakksted, og merk deg beliggenheten. Etter at det har blåst opp eller er blitt tåke, kan det bli vanskelig å finne passende sted.

2. Grav deg inn i tide hvis situasjonen tilsier det.

3 Gå om nødvendig tilbake til siste brukbare sted, og grav hule der.

4. Unngå å bli våt under gravingen, av snø så vel som svette.

5. Legg arbeid i å få en god bivuakk. Natten er lang, og du trenger hvile.

6. Begynn alltid gravingen før du er sliten.

7. Vått tøy, f.eks. anorakk, vindbukse og lignende kan en henge utenfor i kulden, hvis været ikke er for hardt. Om morgenen vil det da kanskje være stivfrosset og fuktigheten som da er blitt til is, lar seg kryste av. Vått tøy tørker dårlig i soveposen. men holder seg iallfall varmt der. Har en for mye vått tøy i soveposen, vil det lett bli kaldt fordi kroppen avgir mye varme til de rå plaggene.

Å ha overnattet, bodd, i snøen i kortere eller lengre tid gir vanligvis en positiv holdning til stoffet snø. En vil ikke ha noe imot å nyttiggjøre seg denne erfaringen hvis det en gang skulle bli nødvendig.

UTSTYR FOR GRAVING

Snøspade er nødvendig for å få en skikkelig bivuakk. En bilspade med kort skaft er også brukbar i mange tilfeller. Snøen blir imidlertid ofte så hard og isete at det skal robust utstyr til. Blir snøen svært hard, er det lurt å stikke ut bananlignende stykker med spaden. Snøsag kan være en fordel å ha med, men er sjelden nødvendig, unntatt når en skal bygge ig1o. Da er den meget nyttig.

Under gravingen er det viktig å holde seg tørr, ikke bare utenpå, men også på kroppen. Er det flere om gravingen, bør en veksle på ofte, slik at en ikke blir svett og dermed lett fryser etterpå. Utenpå bør en ha en vanntett overtrekksbukse og en jakke eller fjellkutte. Det siste er dessuten et meget anvendelig og lett plagg. Det er viktig å holde føttene tørre. Før en begynner, bør en om mulig børste all snø av støvlene og putte føttene i fotposer.

Formen på hulen

Det er mange måter å lage en snøbivuakk på, og alle kan være like riktige. Det er sjelden vi finner direkte "gale" snøhuler, men vil gjerne være mer eller mindre fullkomne. Avgjørende er at tiden som en har til disposisjon, utstyret for gravingen og grunnen til at en trenger hulen.,

Skissene viser noen typer, snøhule i leheng, kantgrop, og snøgrop i flatt lende – flatgrop.

Når bivuakken graves i en skavl eller et leheng, bør apningen legges litt oppe i skråningen, slik at den snøen som graves ut, forsvinner nedover og ikke må kastes en gang til.

En bør grave seg inn skavlen omtrent i full "mannshøyde". Dette vil lette arbeidsstillingen og hindre at den som graver blir våt. Bredden på åpningen kan være 70-80 cm. Tak og vegger bør være minst 0,5-1,0 m tykke, alt etter hvor fast snøen er. Hulen bør innvendig ha en slags kuppelform. Når en har gravd seg inn et stykke, kan en begynne å utvide til sidene. Da kan det være lurt å grave briskene til siden i hoftehøyde, og over brisken ha passe sittehøyde. Det bør være god plass til de som skal bo i hulen, men ikke unødig stor plass. Taket og veggene i hulen bør jevnes, så det ikke blir vanndrypp utpå natta.

Lag gjerne små avsatser i veggene for stearinlys og for annet nødvendig utstyr. Med litt fantasi er det utrolig hvor praktisk en kan innrette seg i en slik bivuakk. Når hulen er ferdig og utstyret på plass, stenges åpningen, iallfall ovenfra til nedenfor sovebriskenes plan. På den måten "stenger en kulden ute". Så lenge vinden ikke står rett på, er det vanligvis ikke nødvendig å lukke den åpningen, men ofte gjør en det. Lufting lager en gjerne ved å stikke en skistav gjennom taket, heist over stedet der eventuelt kokeapparatet står, for eksempel ved inngangen. Luftekanalens nedre åpning kan da komme nedenfor liggebriskenes nivå. Da slipper kaldluft å sive ned på brisken. Jo mer hardpakket snøen er, desto større bør denne åpningen være, for eksempel slik at den svarer til stavtrinsa.

Store huler blir gjerne noe kaldere enn små. Hvis det skal bo flere i samme hule, for eksempel 6-8 stykker, kan en effektivisere arbeid ved å grave to innganger, og deretter grave seg mot hverandre. Den ene åpningen fylles igjen til slutt, slik at bare en brukes av beboerne.

NØDBIVUAKK-TYPER

Eks. på sittebivuakk i flatt lende:  En nødbivuakk skal ikke være større enn nødvendig. En skal ikke sove her.

Skift på tørre strømper og tørt undertøy, og ta forøvrig på deg godt med klær.

Husk å merke bivuakken, slik at eventuelle letemannskaper kan finne den.

SNØGROP I FLATT LENDE

Hvis det ikke finnes en høvelig skavl eller snøbakke, kan en grave seg ned på slett underlag. En bør selvfølgelig først se etter at det er tilstrekkelig med snø.

Først lager en en grøft, 70-80 cm bred og så dyp som godt og vel ens egen høyde hvis mulig. Herfra graver en brisker inn til siden(e). Etterpå legges blokker over åpningen. Hvis det er nødvendig, støttes disse opp av ski og staver. En finner andre utforminger av gropen hvis snødybden er mindre.

Mange ganger kan snøen ha så liten fasthet at det er vanskelig å få større blokker til å henge sammen. Er dette tilfellet, er det et godt råd å spa blokkene forsiktig løs, sette dem på kant i vinden eller slik at det blir noe trekk gjennom dem. Dette vil resultere i at de blir faste og fine, og kan brukes som byggeklosser.

Det tar tid å lage store snøhuler, avhengig av snøens fasthet. Vi kan regne med følgende tidsrammer (for 2 - 5/6 personer):

Vanlige snøhuler…. ca. 2-3 ½  t.                 

Kantgrop ………... ca. 2 - 3 t.

Flatgrop…….……. ca. l ½ - 2 ½ t.

Iglo ..……….…..... ca. 3-3 ½ t.

Bygging av nødgrop bør aldri ta mer enn ½ time. Helst bør en kunne grave inn en stor gruppe, for eksempel en klasse, på 20 minutter.  (Dette er en fin øving i siktbart og rolig vær.)

Igloen skal vi ikke gå så nøye inn på her. Det kreves mer tid og nøyaktig arbeid for å bygge den. Til gjengjeld gir den god plass og godt husvære hvis en skal bo på samme sted flere dager.

Inne i snøhulen

Når hulen er helt ferdiggravd, kan en legge et eller annet vanntett stoff på sovebriskene. Klær og alt utstyr børstes reint for snø i inngangstunnelen foran sovebrisken.

Skift til tørt tøy innerst på kroppen. Mest mulig av det andre utstyret brukes som underlag. Reinskinn og andre spesielle underlag er utrolig gode. En må ikke ta på for mye tøy når en legger seg. Er soveposen god, vil en lett bli klam og fuktig av sin egen svette hvis en har på seg for mye tøy i tillegg.

Hvis hulen bare skal brukes en natt, er det ingenting i veien for å koke i den, men det bør da være god luftetunnel i taket over kokeapparatet. Kokenisjen bør være nær hulens åpning. Videre bør kokestedet ligge nedenfor sovebriskens plan, slik at eventuelle forbrenningsgasser (Co, Co₂ etc.) ikke forblir i hulen, men kan sige ut. En bør aldri fyre i snøhulen. Snøen i tak og vegger vil da smelte, og røyken vil gjøre det umulig å se. Det skulle være selvsagt at en ikke bør røyke inne i snøhuler.

Talglys gir "varmt" lys og vil dessuten kunne varsle om oksygenmangel. Dersom taket i hulen ikke er islagt, vil hulen som regel ha nok oksygen i luftrommet og snøen. En sikring er alltid å ha litt åpning helt nederst i inngangen.

Flere netter i samme hulen vil gjerne føre til at taket etterhvert blir deformert. Det bør da pusses på nytt, til det blir jevnt og kuppelformet.

Skal en tilbringe flere netter etter hverandre i snøhule eller telt, må en skifte på seg eventuelt fuktig tøy om morgenen og bevare nattskiftet tørt. Fuktig tøy vil vanligvis tørke på kroppen i løpet av dagen når en er i bevegelse.